Skole, barnehage, arbeid og næring

Våre resultater etter sju år i byråd

En ung skolegutt går alene på skoleveien. Foto: Øivind Haug

Resultater etter sju år i byråd - skole, barnehage, arbeid og næring

Vi bygger kunnskapsbyen hvor ettåringene får tilbud om barnehageplass, og barn og unge får en utdannelse som gjør dem i stand til å lykkes. Vi har et nært samarbeid med byens næringsliv og universiteter for å skape nye næringer og nye arbeidsplasser.

De siste sju årene er valgløfter blitt til virkelighet. Her kan du lese mer om våre resultater.

Barnehage

  • Oslo har nå den høyeste barnehagedekningen noensinne. I 2015 gikk 86,5 prosent av barn i barnehagealder i barnehage. Oslo var fylket med lavest barnehagedekning i landet. 5 500 barn gikk ikke i barnehage. I 2021 gikk 91,7 prosent av barn i barnehagealder i barnehage. Antall barn som ikke går i barnehage er redusert til 3 200.
  • Byrådet har bygget 3500 nye barnehageplasser (2016–2020). Vi bygger barnehager over hele byen, og vi prioriterer å bygge barnehager i nye utviklingsområder og i områder med lav barnehagedekning. I 2021 gikk over 35 000 barn i barnehage i Oslo.
  • Andelen barn som mottar kontantstøtte er redusert med rundt en tredel (34 prosent) fra 2015 til 2021.
  • For å sikre en mer helhetlig tilnærming til hvordan kommunen jobber med økt barnehagedeltakelse har vi gjennomført et prosjekt «Rekruttering av barn til barnehage» i 2020/2021. Gjennom prosjektet har vi fått et bredt kunnskapsgrunnlag, og en digital ressursbank for arbeid med økt barnehagedeltakelse.
  • Vi har ansatt om lag 450 flere barnehagelærere i de kommunale barnehagene i Oslo.
  • Vårt mål er at 50 prosent av de ansatte i barnehagene skal være barnehagelærere. Da vi overtok, var denne andelen 30 prosent. I 2021 passerte andelen 45 prosent (inkludert dispensasjoner fra utdanningskravet), og midler til å nå 50 prosent barnehagelærere ligger i budsjettet og oppnås innen 2024.
  • Byrådet har også mål om at 25 prosent av medarbeiderne i barnehagene skal være fagarbeidere. Også dette målet nås i bystyreperioden.
  • Byrådet har igangsatt et toårig forsøk med økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder, og et flerårig forsøk med ekstra ressurspedagog. Formålet er å styrke det allmennpedagogiske tilbudet til alle barn, og samtidig øke ansattes mulighet til å være tett på og følge opp det enkelte barn og deres foreldre. Gjennom forsøkene vil byrådet undersøke om økt grunnbemanning kan medføre lavere sykefravær og redusert vikarbruk. Barnehagene velges ut fra andel barn fra lavinntektsfamilier, høy andel minoritetsspråklige barn og høy andel barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller vedtak om tilrettelegging som følge av nedsatt funksjonsevne. Vi styrker 21 barnehager med 38 stillinger i forsøk med økt grunnbemanning, og 6 barnehager med 6 stillinger som er med i forsøk med ekstra ressurspedagog.

Skole

  • Siden vi overtok, har Osloskolen fått 1331 flere lærerårsverk.
  • Alle skolene i Oslo er fullfinansiert for å oppfylle lærernormkravet. Som følge av manglende statlig finansiering har byrådet bevilget 320 mill. for å legge til rette for at lærernormen kan oppfylles på alle skoler, samtidig som skoler med ekstra behov kan ha årsverk utover normen.
  • Allerede før lærernormen var vedtatt ansatte vi 200 flere lærere på 1.–4. trinn for å sikre tettere oppfølging av de minste elevene. Lærerne ble i hovedsak ansatt på skoler i Groruddalen, Søndre Nordstrand og Oslo indre øst.
  • I 2011 innførte det borgerlige byrådet en regel som sa at skolene bare skulle få 80 prosent finansiering for hver ny elev. Dermed opplevde skolene å få mindre i budsjett for hver ny elev. Vi har innført 100 prosent finansiering for alle skoleplasser.
  • Vi har styrket grunnfinansieringen for alle elever (den såkalte «elevprisen») på alle skoler i Oslo.
  • Vi har også gjort en endring i måten både grunnskoler og videregående skoler finansieres på. I grunnskolen spiller utdannings- og inntektsnivå i området rundt skolen, samt antall barnevernssaker, inn på hvor mye penger skolene får. Dette gjør at skoler med store behov får tildelt ekstra ressurser som et tiltak for å utjevne sosiale forskjeller. Vi har satt i gang et arbeid for ytterligere å forbedre finansieringsmodellen.
  • I videregående skole har vi avviklet den rene stykkprisfinansieringen og erstattet det med en finansieringsmåte som samsvarer med skolens faktiske behov. I praksis innebærer den nye modellen at skoler med mange elever med krevende utgangspunkt settes bedre i stand til å følge opp elevene.
  • Gratis aktivitetsskole er innført på 1. og 2. trinn på alle barneskoler i Oslo og blir utvidet til 3. trinn i 2022. I 2015 var det gratis aktivitetsskole på to skoler. I 2020 var det gratis aktivitetsskole på alle 115 barneskoler. Ved skolestart 2022 vil 23 300 elever få tilbud om gratis aktivitetsskole.
  • Gratis aktivitetsskole er også innført på 4. trinn på alle skoler i Groruddalen, Søndre Nordstrand og i bydelene i indre by.  Foreldre sparer 24 530 kroner per barn per år, og på skoler som har gratis aktivitetsskole på alle fire trinn vil foreldrene spare nærmere 100 000 kroner per barn.
  • Andelen barn som går i aktivitetsskolen har økt kraftig etter at gratis aktivitetsskole ble innført og nå går 91 prosent av elevene går i aktivitetsskolen på 1.–4. trinn i aktivitetsskolen. Økningen er størst på skoler som fra før av hadde lav andel deltakere i aktivitetsskolen, for eksempel har Stovner skole økt fra 50 prosent i 2015 til 96 prosent i 2019.  Gratis aktivitetsskole omfatter 12 timer hver uke med lek, læring og ulike aktiviteter etter skoletid.
  • Etter ti år med nedgang i søking til yrkesfag under det borgerlige byrådet, har søkingen gått opp under det rødgrønne byrådet. I 2016 var søkningen 21,8 % mens den i 2022 var 26,8%. Byrådets langsiktige mål er at en av tre elever skal søke yrkesfag.
  • For å bidra til økt søking har vi blant annet lagt frem en egen strategi for yrkesfagene, «Yrkesveien», som inneholdt utstyrsløft på yrkesfagene, læreplassgarantier og mulighet til å kombinere yrkesfag og idrett som noen av tiltakene. Vi har også innført Oslomodellen for et seriøst arbeidsliv som stiller strenge krav til kommunens leverandører, blant annet om bruk av faglærte og lærlinger.
  • Skoleresultatene i Oslo har blitt bedre de siste årene, og uansett om man ser på resultatene fra nasjonale prøver, Elevundersøkelsen, grunnskolepoeng, karakterer eller andre indikatorer er trenden positiv. Det viktigste er selvfølgelig at flere elever fullfører og består videregående opplæring. I 2015 var det 77,7 prosent av elevene hadde fullført og bestått videregående opplæring fem år etter at de begynte (2010-kullet). I 2021 var det 81,1 prosent av elevene hadde fullført og bestått videregående opplæring fem år etter at de begynte (2014-kullet).
  • Andelen som slutter underveis, altså reelt frafall, var på 8,3 prosent i 2021 mot 9,3 prosent i 2015. De øvrige er fortsatt i opplæring, har fullført, men ikke bestått eller har fullført med planlagt kompetanse på lavere nivå (grunnkompetanse).
  • Andelen 16–25-åringer som verken er i arbeid eller har bestått videregående opplæring går ned. I 2015 var 14,4 prosent av 16–25-åringene var verken er i arbeid eller har bestått videregående skole , mens det i 2019 var 12,7 prosent av 16–25-åringene var verken er i arbeid eller har bestått videregående skole.
  • Vi har åpnet mer enn 10 000 nye skoleplasser siden vi overtok byrådsmakten.    Til sammen har vi investert rundt 13 milliarder kroner i nye skolebygg og rehabilitering av eksisterende bygg.   Byrådet foreslår i budsjettet for 2021 å investere ytterligere 13 milliarder kroner i skolebygg frem mot 2024.
  • Vi har opprettet over 100 flere årsverk i skolehelsetjenesten for å styrke det helsefremmende- og sykdomsforebyggende arbeidet, men også for å styrke elevenes fysiske og psykososiale læringsmiljø.
  • Bemanningsnormen for skolehelsetjenesten har blitt oppfylt på ungdomstrinnet og i videregående skole etter 2015. Byrådet har lagt inn midler i budsjettet for 2021 slik at normen oppnås på alle barneskoler i 2021.
  • Det borgerlige byrådet la skolevaktmesterne ut på anbud og lot private aktører drive vaktmestertjenester på skolene. Vi har tatt skolevaktmestertjenesten tilbake i offentlig regi, fordi vi skal ta vare på skolebyggene våre og sikre trygge og gode arbeidsvilkår for elever og medarbeidere.
  • Vi har doblet antall obligatoriske svømmetimer i Osloskolen for å bidra til at barn og unge blir bedre svømmere. I 2015 var det 10 obligatoriske svømmetimer i Osloskolen, mens det i 2022 er 20 obligatoriske svømmetimer i Osloskolen.
  • Siden 2015 er opplæringstiltakene i svømming blitt innrettet mot tidligere innsats og større kontinuitet oppover i årstrinnene. Innsatsen overfor elever med større behov er videreført og det er innført tiltak for bedre kvalitet i opplæringen. Den sentrale kartleggingen av elevenes svømmeferdigheter etter fullført 4. trinn følger nå de syv øvelsene i den nasjonale obligatoriske ferdighetsprøven.
  • I tillegg til de 20 timene på 3. - 4. trinn, gis det nå opplæring på 1. og/eller 2. trinn, 5. - 7. trinn og 8. - 10. trinn.

Arbeid

  • I tråd med byrådets russtrategi om tidligere innsats og forebygging, har vi gitt bydelene midler til å ansette egne ruskonsulenter for unge.
  • Vi har i perioden 2016 til 2019 opprettet 500 flere årsverk i hjemmetjenesten. Med flere medarbeidere skal det bli mulig for flere eldre å bo hjemme lenger. Flere medarbeidere gir bedre tid til å gi hjemmesykepleie og praktisk bistand av høy kvalitet. Vi har også utvidet hjemmetjenestene med aktivitetstid, som innebærer at eldre også får hjelp til aktiviteter, for eksempel ærender, handle på butikken eller en kulturopplevelse. Nesten 1300 brukere benyttet aktivitetstid i 2019.
  • Vi har opprettet 110 nye årsverk på de kommunale sykehjemmene for å gi beboere bedre omsorg og medarbeiderne bedre tid. Mens det borgerlige byrådet ga midler for at de private sykehjemmene skulle ha flere på jobb enn de kommunale sykehjemmene, har vi utjevnet forskjellene.
  • Vi avvikler all kommersiell drift av sykehjem i Oslo. Totalt blir 14 kommersielt driftede sykehjem bli overført til Oslo kommune eller ideelle aktører som Diakonhjemmet, Kirkens bymisjon eller Lovisenberg i perioden 2016 til 2023. Dette innebærer blant annet at totalt 2000 ansatte får bedre lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.
  • Vi gjennomførte i 2019 og 2020 et heltidsprosjekt, hvor vi definerte heltid som 100% og at det er denne definisjonen som legges til grunn ved rapportering fra virksomhetene. I prosjektperioden hadde bydelene som deltok en 4 prosent økning og Sykehjemsetaten en 2 prosents økning i andel hele faste stillinger.
  • Siden 2015 og fram til dag har, 5200 flere blitt ansatt på heltid i Oslo kommune. Vi har i dag en høyst andel av antall heltidsansatte sammenlignet med de største kommunene i Norge, hvor Oslo topper tabellen med 70 prosent. Siden 2014 har antall deltidsstillinger gått ned, mens antall heltidsstillinger gått opp, mest økning har det vært blant kvinner. I 2014 var kvinneandelen på 60 prosent, i dag er andelen på 67 prosent.
  • Byrådet har vedtatt og igangsatt bygging av Lambertseterhjemmet som skal være et “heltidshjem”, det vil si et sykehjem med bare 100 % stillinger, både nattevakter, dag – og kveldsvakter og merkantilt personale.  Sykehjemmet skal ifølge planen åpne i mars 2023.

Næring

  • Vi fører en aktiv næringspolitikk for å bidra til å skape nye arbeidsplasser og legge til rette for innovasjon og næringsutvikling.
  • Oslo er rangert som det mest næringsvennlige fylket i NHOs Kommune-NM for 2020, etterfulgt av Rogaland og Viken. På kommunenivå ligger Oslo på en 3. plass, etter Sola og Bærum.
  • I perioden 2015 til 2019 fikk Oslo 129 flere selskaper med 100 eller flere ansatte. Økningen er sterkest i selskaper med mer enn 250 ansatte. Oslo er nå det mest FoU-intensive fylket i Norge. Her finner vi flest forskere og faglig personale, og det er her det utføres flest FoU-årsverk når vi ser på alle sektorene samlet.
  • Vi har siden 2015 bidratt til å øke antallet entreprenørskapsmiljøer fra noen få til om lag 40 fysiske steder med entreprenørskapsmiljøer.
  • Vi har etablert to innovasjonsdistrikter, Oslo Science City og Hovinbyen, i tillegg er innovasjonsdistrikt Sentrum under etablering. Innovasjonsdistrikter skal tilrettelegge for økt innovasjon og kunnskapsbasert næringsutvikling tett på byens sentrale kunnskapsmiljøer. Innovasjonsdistriktene vil ha fokus på flere fagområder. Eksempelvis står helse og livsvitenskap sentralt i Oslo Science City, mens sirkulær økonomi blir et hovedtema i Hovinbyen.
  • Vi har gjennomført norgeshistoriens største krafttransaksjon ved å kjøpe opp Hafslund og slå selskapet sammen med vannkraftprodusenten E-CO til det nye selskapet Hafslund E-CO. I dette selskapet inngår også den tidligere kraftproduksjonen som lå i selskapet Eidsiva.
  • Til sammen har Oslo kommune nå over 80 vannkraftverk og en kraftproduksjon på til sammen om lag 18 TWh. Dette sikrer inntekter til fellesskapet, men også arbeidsplasser både i Oslo og distriktene. Oslo kommune er nå Norges nest største kraftprodusent. Høyresiden har gjort flere forsøk på å selge ut selskapet. I 2004 ville daværende byråd selge hele Hafslund for 5,3 milliarder kroner. Siden den gang har Oslo kommune tatt ut utbytte for langt mer enn dette. I perioden 2015- til 2021 hadde vi samlede utbytteinntekter fra energiselskapene på 7,02 milliarder kroner. Inkluderer vi budsjettert utbytte i 2022 er vi oppe i 8,649 milliarder kroner. Dette er inntekter vi kan bruke på bedre velferdstjenester og politiske satsinger for byens innbyggere.
  • Sammen med fylkeskommuner og kommuner i innlandet har vi etablert Eidsiva, Norges største nettselskap. Oslo kommune eier 50 prosent av Eidsiva.
  • Det rødgrønne byrådet tar tidlige skritt på vei inn i et nytt norsk, grønt industrieventyr. Vi sørger nå for et historisk utslippskutt i Oslo med storsatsingen vår: C02-fangst på Klemetsrudanlegget. Aldri før har en kommune gått så langt for å bidra til å utvikle ny teknologi – og det uten et eget oljefond. Vi skaper nye grønne industriarbeidsplasser og kutter Oslos største utslippspunkt. Klemetsrud forbrenningsanlegg står for 17 prosent av Oslos utslipp – hele 400 000 tusen tonn CO2 per år. Det tilsvarer det 200.000 personbiler slipper ut årlig.
  • I 2022 er alle kommunens byggeplasserfossilfrie, og mange er helt eller delvis utslippsfrie. Vi stiller krav til fossilfrie anleggsplasser i alle nye reguleringsplaner i Oslo slik at private og statlige utbyggere må følge kommunens minimumsstandard for klima. Megabyer som Los Angeles, San Fransisco, Mexico City og Budapest kopierer nå Oslos pionérarbeid.
  • Som Norges nest største kjøper av varer og tjenester fra private aktører, kan Oslo kommune påvirke arbeidslivet i Oslo ved å stille krav til hva vi kjøper og hvem vi kjøper av. Oslomodellen består av rundt 20 krav, myntet på høyrisikoområder som bygg- og anlegg og renholdstjenester, men også andre utsatte tjenesteområder.
  • Oslomodellens seriøsitetsbestemmelser har vært benyttet i mer enn 960 konkurranser og Oslomodellen fungerer. Andelen faglærte og lærlinger på Oslos byggeplasser doblet siden 2017.
  • Tilbakemeldinger og kontroller tyder blant annet på at det ikke er utbredt arbeidslivskriminalitet på Oslos større byggeplasser. Oslomodellen er så vellykket at den nå gjennomføres av regjeringen i hele Norge.
  • Nå er havna i Oslofjorden renere enn på 100 år. Vi skal kutte 85 prosent av klimautslippene i havna innen 2030, og på sikt skal havna bli helt utslippsfri. Arbeidet er godt i gang. Dette er ikke et resultat av en naturlig utvikling, men av politikk. Det rødgrønne byrådet bruker innkjøpsmakta som kommune til å stille klimakrav hver gang vi kjøper varer og tjenester, og det er vi veldig glad for at vi har et næringsliv som følger opp.

Finanser

  • Oslo kommunes driftsbudsjett har økt fra 52 mrd kroner i 2016 til 66 mrd i 2022, investeringsbudsjettet har økt fra 11,2 mrd til 19 mrd i samme tidsrom.
  • Vi øker inntektene våre gjennom en omfordelende eiendomsskatt. Vi har gått fra 0 kr til 1,750 milliarder kroner i økte inntekter 2022. Samtidig har strategisk eierskap i kraftsektoren gjort at vi har kunnet ta ut totalt 7,02 mrd i samlet utbytte i 2015-2021, og inkluderer vi budsjettert utbytte i 2022 er vi oppe i 8,649 mrd kroner samlet. Dette er penger som går til å styrke offentlig velferd og gjør byen til et bedre sted å vokse opp i og å bo.
  • I 2011 innførte det borgerlige byrådet en regel som sa at skolene bare skulle få 80 prosent finansiering for hver nye elev. Dermed opplevde skolene å få mindre i budsjett for hver nye elev. Vi har innført 100 prosent finansiering for alle skoleplasser.
  • I tillegg til dette har vi styrket grunnfinansieringen for alle elever (den såkalte «elevprisen») på alle skoler i Oslo.
  • Vi har også gjort en endring i måten både grunnskoler og videregående skoler finansieres på. I grunnskolen spiller utdannings- og inntektsnivå i området rundt skolen, samt antall barnevernssaker, inn på hvor mye penger skolene får. Dette gjør at skoler med store behov får tildelt ekstra ressurser som et tiltak for å utjevne sosiale forskjeller. Vi har satt i gang et arbeid for ytterligere å forbedre finansieringsmodellen.
  • I videregående skole har vi avviklet den rene stykkprisfinansieringen og erstattet det med en finansieringsmåte som samsvarer med skolens faktiske behov. I praksis innebærer den nye modellen at skoler med mange elever med krevende utgangspunkt settes bedre i stand til å følge opp elevene.

Er du enig med Oslo Arbeiderparti om Skole, barnehage, arbeid og næring?

Takk for din tilbakemelding!

Vil du vite hva mer vi kanskje er enig om?



Eller se andre måter å engasjere seg

Takk for din interesse!

Du vil nå motta nyhetsbrev fra oss :)

Takk for tilbakemeldingen. Vi kan ikke være enige om alt!

Kanskje er det andre saker du er enig med oss i?

Se andre politiske saker