Oslo er Europas miljøhovedstad
Det Arbeiderparti-ledede byrådet i Oslo har allerede etter to år vist hvordan storbyer kan ta lederskap i kampen mot klimautfordringene. Byrådets miljøpolitikk har gitt resultater. Derfor ble Oslo nylig kåret til Europas miljøhovedstad.
Raymond Johansen og Siri Gåsemyr Staalesen. Foto: Bernt Sønvisen
Tekst: Yonas Bennour
Innsatsen for å bedre miljøet i Oslo blir lagt merke til utover landegrensene. Hva er begrunnelsen for utnevnelsen Europas miljøhovedstad 2019?
– Oslo skal være Europas miljøhovedstad på grunn av tiltak vi har satt i gang for å redusere klimagassutslippene. Vi har satt ambisiøse klimamål og fulgt opp med konkrete løsninger. Dette er hovedårsaken til at Oslo blir lagt merke til. Med Arbeiderpartiet i byråd er det nå et taktskifte i utbygging av kollektivtransport og sykkelveier, satsing på resirkulering og smart byutvikling, sier byrådsleder Raymond Johansen.
Byrådet har satset massivt på å få innbyggerne til å velge kollektivt fremfor bil i Oslo. Hvilke grep har dere tatt?
– I 2017 har byrådet bevilget 81 millioner kroner til Ruter, som har gitt over tusen nye avganger hver uke. Ni av ti i Oslo bor under 300 meter unna et hyppig kollektivtilbud, så dette er merkbare forbedringer for alle. Byrådet har i tillegg forhandlet frem 50 milliarder kroner til nye investeringer i kollektivtransport og sykkelveinett gjennom Oslopakke 3. Vi har greid å sikre finansiering til en ny t-banetunnel i sentrum med nye stasjoner på Grünerløkka og Bislett, fortsetter byrådslederen.
– Jonas Gahr Støre har i tillegg sagt at staten skal finansiere opptil 70 prosent av storbyenes kollektivsatsinger. Dette vil gi Oslo mer handlingsrom til å styrke kollektivtilbudet, og legge enda mer til rette for syklister og fotgjengere. At flere reiser mer miljøvennlig fører til at vi slipper å bruke store områder til å bygge veier og at luftkvaliteten blir mye bedre, noe som er spesielt godt nytt for barn, eldre og astmatikere, forteller Oslos Arbeiderpartis 4.-kandidat Siri Gåsemyr Staalesen.
Hva er det viktigste vi som by kan gjøre for at folk kan leve miljøvennlige liv i hovedstaden?
– Regjeringens klimapolitikk virker ikke. Hvis vi skal nå målene i Paris-avtalen, må storbyene gå foran. Vi må gjøre det enklere for innbyggerne å ta grønne valg. Derfor har vi i Oslo bygget og oppgradert nesten 20 kilometer sykkelvei og rydder dem om vinteren slik at flere sykler hele året. Vi har også et spennende pilotprosjekt med varelevering av mindre pakker med el-lastesykler i Oslo sentrum, forteller Siri Gåsemyr Staalesen.
– Byrådet har også satt av over 300 millioner til å rydde øyene i Oslofjorden for gammelt søppel. Dette vil gjøre øyene mer tilgjengelige både for beboerne og de mange turistene som besøker dem, samtidig som det er et godt miljøtiltak, avslutter Staalesen.
Arbeiderpartiets 10 satsinger for klimavennlige storbyer.
1) Storbyene forplikter seg til å kutte utslipp.
Arbeiderpartiet vil at staten skal belønne kommuner som kutter klimagassutslippene betydelig ved midler til nye miljøtiltak. Storbyene kan og må ta en større andel av klimakuttene på kort sikt hvis vi skal kunne nå våre nasjonale mål. Det er også her forholdene ligger til rette for å nå mange av målene – særlig innenfor transportsektoren.
2) Utslippsfri offentlig transport fra 2025.
Arbeiderpartiet vil redusere klimagassutslippene fra transportsektoren med over 8 millioner tonn CO2 innen 2030. Da trenger vi en storsatsing på kollektivtransport i storbyene. Storbyene forplikter seg til å jobbe for utslippsfri offentlig transport fra 2025. Arbeiderpartiet vil at staten skal bidra med inntil 70 prosent av investeringskostnadene i store kollektivutbygginger i storbyområdene. Vi foreslår også å knytte bymiljøavtalene til å øke fremkommelighet, redusere luftforurensing og til å kutte klimagassutslippene.
3) Bildeling.
Vi vil legge til rette for å etablere flere bildelingsløsninger, og sørge for at flere biloppstillingsplasser for bildeling nær knutepunkter og i nye, større bolig- og næringsprosjekter.
4) Klimakrav i offentlige innkjøp.
Storbyene vil gå foran ved å utarbeide en felles standard for klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser. Slik vil våre byer gjøre en viktig jobb ved å skape et marked for klima- og miljøvennlige varer og tjenester, og dessuten ved å utarbeide klima- og miljøkrav som også kan brukes av mindre byer og kommuner.
5) Karbonfrie anleggsplasser.
Sammen vil storbyene prøve ut karbonfrie anleggsplasser. Målet er å teste ulike modeller for karbonfrie anleggsplasser, slik at vi etter hvert bli enige om felles miljøkrav.
6) Mindre matsvinn.
Storbyene vil gå foran og sørge for mindre matsvinn.
7) Selvkjørende biler og kollektivtrafikk.
Våre storbyer vil satse på selvkjørende kollektivtrafikk. Kollektivtransport kan skreddersys gjennom egne selvkjørende busser som tar deg og naboene hjemmefra til et kollektivknutepunkt. På sikt kan man se for seg at dette reduserer behovet for å eie bil i storbyene.
8) Klimaforsøk i storbyene.
Vi må være sikre på at vi gjennomfører de mest effektive tiltakene. Det betyr at forskerne må med før nye klimatiltak gjøres, slik at vi får vite hva som gir best effekt.
9) Grønne tak.
Vi må tilpasse oss de klimaendringene vi vet vil komme: Å bygge tettere er bra for å kutte klimagassutslippene, men slik fortetting må gjøres samtidig som vi tilpasser oss varmere, våtere og villere vær. Vi må derfor tenke på både utslippskutt og klimatilpasning. Grønn infrastruktur, som grønne tak, er gode tiltak.
10) Legge frem klimaeffekt av budsjettene.
Oslo har gått foran med et forpliktende «klimabudsjett» hvor alle byråder har spesifikt beskrevet ansvar som rapporteres gjennom året sammen med regnskapet. Oslo mener dette er et avgjørende grep for å kutte utslipp i alle sektorer.