Oppklaring om eiendomsskatt og lovlighet

-  Oslo Høyres plan for Oslo ser dessverre ut til å forbli den samme hemmeligheten som avvikene i eldreomsorgen fortsatt er frem til etter valget, sier Jacobsen. 

I dag har 355 norske kommuner eiendomsskatt. 79 av 119 høyrestyrte kommuner har eiendomsskatt. 99 kommuner har bunnfradrag. 

- Når det nå kan bli en til er det ikke måte på hvor mange problemer og vanskeligheter som dukker opp, fortsetter Jacobsen.

Fortsatt hemmelighold

- Det er helt greit å være mot eiendomsskatt. Det var Høyre i Bergen foran siste valg, men førte velgerne bak lyset og innførte skatten likevel, fortsetter Jacobsen.  

- Høyre har blant annet lagt fram en betalt rapport fra et konsulentselskap om eiendomsskatt. De har presentert meningsmålinger og sendt skremselspropaganda til alle korps, idrettslag, lag og foreninger i Oslo. 

- At Høyre har marsjert ut mot eiendomsskatten forventet vi, men hadde håpet de hadde holdt seg til fakta. De er avslørt i løgn av Aftenposten og måtte rette opp kalkulatoren. Deres våpendrager i Huseiernes Landsforbund måtte rive ned løgnaktige plakater, legger han til. 

Jacobsen understreker at Oslo Arbeiderparti snakker med mange når det utvikles politikk. 

- Med bakgrunn i spørsmål fra Dagens Næringsliv tok vi kontakt med det fremste juridiske miljøet i Norge på kommunal eiendomsskatt. De har levert et notat som DN har fått tilsendt og som bekrefter at vår modell står seg. 

Last ned og les brevet i sin helhet her

- Vi er sikre på at bystyret vil fatte vedtak som gjør at Oslo får inn nødvendige inntekter som vil bidra til en verdig eldreomsorg og full barnehagedekning.

Oppklaringer rundt bunnfradrag

Advokat Bettina Banoun har kommentert Oslo Arbeiderparti sitt forslag gjennom Dagens Næringsliv. 

- Hun synes å ha fått uriktig informasjon om vårt forslag når hun sier at de normale regler for beregning av bunnfradrag per boenhet skal fravikes. Vi vil praktisere bunnfradrag likt per boenhet, slik Bettina Banoun forutsetter, sier Jacobsen. 

- Arbeiderpartiet vil gi ett bunnfradrag per boenhet, men ikke større fradrag enn verdien den enkelte boenheten representerer. Det er i tråd med lang praksis og også hva departementet har lagt til grunn.



Også Jusprofessor Frederik Zimmer er referert i Dagens Næringsliv når det gjelder spørsmål om bunnfradrag. 

- Hva som ligger i Zimmers uttalelse om at bunnfradraget er et fremmedelement er ikke godt å få tak i. Det utvalget han ledet i 1996 foreslo å oppheve regelen om bunnfradrag, men forslaget ble aldri tatt til følge. At Zimmer mener at bunnfradrag er et fremmedelement i eiendomsskatten er følgelig ikke av betydning så lenge ordningen med bunnfradrag er vedtatt av Stortinget og ble opprettholdt på tross av utvalgets forslag i 1996, legger han til. 

Det har for øvrig skjedd mye etter den tid, blant annet har lovgiver åpnet for at kommunene har fått en større valgfrihet til å tilpasse skatten til lokale forhold, dette fremgår av lovendringene i 2007, 2011, 2013 og 2014. 

Oppklaring av KS sin rolle

I Oslo er boligprisene høyere og det gir grunnlag for et høyere bunnfradrag. Loven åpner for bunnfradrag og det fremgår at departementets uttalelser i tidligere saker at det ikke gjelder noen øvre eller nedre grenser. 

Det vises også til uttalelser fra KS' eiendomsskatteforum. 

- KS har presisert at de ikke har uttalt seg om vårt forslag. At det går en grense ved 50 % av boligene fremgår verken av lovforarbeidene eller av departementets uttalelser. Det departementet har uttalt i en konkret sak i 2003 er at bunnfradraget ikke kan settes så høyt at ingen boliger får skatt. Det er ikke tilfelle med vårt forslag, sier Jacobsen. 



Vurderingen Oslo Arbeiderparti har innhentet er fra et advokatfirma som har representer en lang rekke kommuner - uavhengig av partifarge - i saker om eiendomsskatt. Det er det firmaet Oslo Arbeiderparti har fått opplyst har mest omfattende kompetanse på eiendomsskatt. 

- At vi som følge av innvendingene med hensyn til lovlighet har innhentet en vurdering av jurister som jobber mye med eiendomsskatt, gjør selvsagt ikke vurderingen farget. Høyre og Dagens Næringsliv har jo nettopp etterlyst en vurdering. Den har vi lagt frem. At man ikke liker svarene er en annen sak, avslutter han. 

Oslo Arbeiderparti har også oversendt fakta med samling av kilder om bunnfradrag til Finansdepartementet i forbindelse med et spørsmål finansministeren har fått om lovligheten av et stort bunnfradrag.

Her er brevet Oslo Arbeiderparti har sendt Finansdepartementet:

Til Finansdepartementet

Oslo, 11. september 2015

Fra Oslo Arbeiderparti

Samling av kilder om bunnfradrag og oppsummering

Vi er kjent med at Stortingsrepresentant Limi har stilt spørsmål til finansministeren vedrørende forslag om bunnfradrag på eiendomsskatt. Vi sender over fakta vi mener er relevant for saken.

Loven

Eiendomsskatteloven (esktl.) § 11 (2):

«Kommunestyret kan fastsetje botnfrådrag i eigedomsskatten for alle sjølvstendige bustaddelar i faste eigedomar som ikkje vert nytta i næringsverksemd.»

Kompetansen til å fastsette bunnfradraget er med andre ord tillagt kommunestyret.

Forarbeider

Bunnfradragsbestemmelsen ble foreslått i Ot.prp. nr.12 (1992-1993), hvor følgende uttales om formål og størrelse:

«Departementet finner at de foreslåtte endringene vil gi kommunene større muligheter for å foreta mer individuelle tilpasninger av eiendomsskatten på bolig- og fritidseiendommer til forholdene i de enkelte kommunene. Gjennom endringene oppnås et mer fleksibelt system for utskriving av eiendomsskatt i kommunene, hvor blant annet ønsker om særskilte fordelingsprofiler bedre kan ivaretas.»

«Departementet foreslår ingen bestemt nedre eller øvre beløpsgrense for bunnfradragets størrelse.»

Ved Finanskomiteens behandling i Innst.O.nr. 49 (1992-1993) uttalte flertallet følgende:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i at strukturen på eiendomsskatten skal endres. Flertallet er enig i at forslaget om å gi kommunene mulighet til å innføre bunnfradrag i eiendomsskatten for bolig- og fritidseiendommer vil gjøre det enklere for kommunene å tilpasse eiendomsskatten til lokale behov, og til å ivareta særskilte fordelingsmålsettinger. Etter flertallets mening vil man oppnå en større fleksibilitet for kommunene ved utformingen av deres lokale skattepolitikk.»

Tolkningsuttalelser

Finansdepartementets brev til Alvdal kommune 10. april 1995:

«Dersom bunnfradraget er høyrere enn eiendomsskattetaksten skal beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt settes til null. Dette medfører at beregnet skatt blir null.»

Finansdepartementets brev til Vik kommune 6. august 1996:

«Det er ikke bestemt noka nedre eller øvre beløpsgrense for storleiken på botnfradraget.»

Finansdepartementet i brev til Skedsmo kommune 13. november 2003 der departementet uttaler:

"At det i enkelte tilfeller vil være takstverdier som er lavere enn bunnfradraget, med den følge at eiendommer fritas for beskatning, vil ikke være tilstrekkelig til å fjerne fradragets generelle karakter av å være et bunnfradrag. En ordning som beskrevet i deres brev, som i praksis fører til et generelt fritak for alle boligeiendommer som omfattes av skatteutskrivningen, vil derimot innebære at fradraget mister karakteren av å være et bunnfradrag, og i stedet blir likt med en fritaksbestemmelse for boligeiendommer. Dette må anses lovstridig. Etter § 3 skal eiendomsskatten skrives ut på alle eiendommer innenfor et avgrenset område på bakgrunn av en totalvurdering av dette områdets karakter. Det kan ikke gjøres unntak for enkelteiendommer eller spesifikke typer av eiendommer etter denne bestemmelsen." (Understreket her)

Eiendomsskatteloven § 3 er endret flere ganger siden denne uttalelsen, blant annet i 2007 og 2011. Utskrivingsalternativene er i dag flere og det er ikke lenger riktig nødvendigvis at «eiendomsskatten skrives ut på alle eiendommer innenfor et avgrenset område», slik det står i brevet. Det kommer helt an på hvilke utskrivingsalternativ kommunen har valgt, jf. § 3. I dag kan man velge alternativer som ikke omfatter boliger følgelig er ikke denne typen omgåelse lenger en aktuell problemstilling. Det som i følge Skedsmo-brevet kan være ulovlig, er et fritak «for alle boligeiendommer».

Etterarbeider og litteratur

Vi vil også vise til NOU 1996:20 Zimmerutvalget. Utvalget foreslo å oppheve muligheten for bunnfradrag, men skriver om gjeldende rett:

«Bunnfradraget må vedtas i forbindelse med budsjettbehandlingen, jf. eiendomsskatteloven § 10 og Ot.prp.nr.12 (1992-1993) s. 8. Bunnfradraget kan vedtas som et bestemt kronebeløp eller som en prosentandel av eiendomsskattetaksten. Fradraget reduserer eiendomsskattetaksten før anvendelse av skattesatsen, jf. Ot.prp.nr.12 (1992-1993) s. 4. Det er ikke gitt regler for størrelsen av bunnfradraget. Kommunestyret kan derfor i utgangspunktet fritt fastsette hvor stort bunnfradraget skal være, men fradraget må være likt for alle boliger.» (Understreket her)

I kapittel hvor Zimmerutvalget drøfter om bunnfradrag skal innføres uttaler:

«Det er ingen grense for hvor stort bunnfradraget kan være. Bunnfradraget bør imidlertid neppe være så stort at det gjør eiendomsskatten illusorisk for bolig- og fritidseiendommer, og slik at det i praksis bare skrives ut eiendomsskatt på næringseiendommer og ubebygget grunn.» (Understreket her)

Det finnes to kommentarutgaver til eiendomsskatteloven. Den eldste er Mattis Stavangs kommentarutgaver, sist oppdatert i 1994. Bunnfradrag er omtalt, men det er ingen uttalelser som kan leses i retning av at det skal eksistere noen ulovfestet grense for hvor høyt kommunestyret kan sette bunnfradraget.

Den andre kommentarutgaven er skrevet av Einar Harboe og er sist oppdatert i 2004. Harboe skriver:

«I loven er ikke fastsatt noen maksimalgrenser for bunnfradragets størrelse. Det kan likevel spørres om ikke et slikt fradrag må ligge på et rimelig nivå. Settes bunnfradraget så høyt at eiendomsskatteplikten bare rammer næringseiendommer, er det et spørsmål om utskrivingen av eiendomsskatten i hele tatt er gyldig.»

Harboes forbehold, må i likhet med Skedsmo-brevet, se i lys av at høyt bunnfradrag tidligere kunne brukes som et middel til omgå de lovfestede utskrivingsalternativene i esktl. § 3. Som det fremgår av dagens § 3 og ovenfor, er det i dag anledning til å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom uten at bolig rammes.

I Norsk Lovkommentar til esktl. § 11(2) oppdatert i 2013, skriver Invild Gåsemyr fra Skattelovavdelingen i Finansdepartementet:

«Adgang til å benytte bunnfradrag i eiendomsskattetakstene ble innført ved lov 5. februar 1993 nr. 28, jf. Ot.prp. nr. 12 (1992-93). Se note 134. Kommunen står fritt til å velge bunnfradragets størrelse. FIN har bl.a. i brev 23. januar 2006 (upubl.) lagt til grunn at bunnfradraget må utgjøre et fast beløp, dvs. ikke en prosentsats av boligens verdi. Loven sier ingenting om bunnfradragets størrelse. I brev 13. november 2003 har FIN imidlertid antatt at bunnfradraget ikke kan settes så høyt at det reelt innebærer et generelt eiendomsskattefritak for boligeiendommer. FIN har i brev av 3. juli 1996 antatt at det ikke foreligger klagerett over vedtak om ikke å innrømme bunnfradrag i eiendomsskattetaksten.»

Rettspraksis

Det finnes, så vidt vi kjenner til, ingen dommer om lovligheten av størrelsen på et bunnfradrag i eiendomsskattesammenheng. Det finnes heller ingen kjente dommer som indikerer et ulovfestet tak for bunndradrag.

Oppsummering

Vi har ikke funnet noen rettskilder som tilsier at det skal settes en grense for bunnfradraget på 50 % eller en annen konkret prosentandel. Det finnes imidlertid kilder som tilsier at man ikke kan sette bunnfradraget så høyt at det blir et generelt fritak, det vil si at alle boliger fritas eller at skatten blir illusorisk. Bunnfradraget kan heller ikke brukes som et middel for å omgå reglene om utskrivingsalternativer i esktl. § 3. Et rent myndighetsmisbruk vil også kunne sette en begrensning, eksempelvis dersom man forsøker å ramme enkelteiendommer eller personer. Oslo Arbeiderpartis forslag vil innebære at mer enn 50 000 boliger får eiendomsskatt. Det er med andre ord ikke et forsøk på å frita alle eiendommer, en omgåelse av utskrivingsalternativene i § 3 eller myndighetsmisbruk.

Med vennlig hilsen

Oslo Arbeiderparti


Frode Jacobsen