Lille store Norge i verden

– Verden rundt oss har blitt mer urolig. Vi opplever større spenninger og flere konflikter enn på mange år. Et land som Norge er helt avhengig av et sterkt forsvar og tett internasjonal samarbeid, sier Espen Barth Eide, tidligere forsvars- og utenriksminister og 5.-kandidat i Oslo.

Bilde av Espen Barth Eide i en sofa som forklarer noe med hendene

Espen Barth Eide | Foto: Utenriksdepartementet

Tekst: Eivind Vad Petterson

«Forsvarets grunnleggende oppgave er å ivareta Norges sikkerhet og trygghet», står det i Arbeiderpartiets program. Hva menes egentlig med det?

– For å ivareta Norges sikkerhet og nordmenns trygghet må vi ha et troverdig forsvar, i stand til å håndtere krise- og krigssituasjoner som måtte ramme landet vårt. Men vi må også bygge en såkalt krigsforebyggende terskel for å redusere risikoen for at vi blir utsatt for trusler eller angrep. Her er det kollektive forsvaret gjennom NATO-alliansen helt avgjørende. I tillegg blir forsvarssamarbeid med EU og de andre nordiske landene stadig viktigere.

Hvor viktig har Arbeiderpartiets engasjement vært for at Norge blir sett på som en «fredsnasjon»?

– Selv om andre regjeringer har videreført det norske fredsengasjementet, har initiativene gjennomgående kommet under Ap-ledede regjeringer. Nå er for eksempel alle glade for at det ble en fredsavtale i Colombia. Men jeg er ikke sikker på at en Høyre-regjering hadde innledet dialog med FARC-geriljaen, slik Stoltenberg II-regjeringen gjorde mens FARC stod på USAs terrorliste. På dette området er det Arbeiderpartiet som har hatt viljen til å gå litt lenger, litt dypere og ta noen sjanser.

– Jeg mener Arbeiderpartiets utenrikspolitikk har maktet å kombinere to ting noen tror det ikke er mulig å kombinere: Å være en god alliert med sentrale vestlige land som USA og samtidig være et land som går noen litt andre veier, tør å stå for egne meninger og ta egne valg. Min erfaring fra regjering er at USA egentlig synes det er bra at land som Norge tar initiativer som stormakter ikke selv kan ta. Fredsprosessen i Colombia kunne for eksempel ikke startet på amerikansk kjøl, men det betyr ikke at USA gikk mot prosessen.

Arbeiderpartiet har vært en viktig pådriver for nedrustning. Hvilke initiativer bør en ny Ap-ledet regjering ta?

– Arbeiderpartiet har drevet fram Norges arbeid for konvensjonene mot landminer og klaseammunisjon. Høyresida har ofte hatt liten tro på dette arbeidet, fordi stormaktene og brukerne av våpnene ikke ville slutte seg til konvensjonene. Men antall landminer ble likevel kraftig redusert etter at landminekonvensjonen ble vedtatt på 1990-tallet.

– Under min tid som utenriksminister startet vi et initiativ rettet mot de humanitære konsekvensene av atomvåpen, fordi den internasjonale diskusjonen om atomnedrustning stod bom stille. I dag opplever jeg at det igjen er bevegelse på dette feltet. Vi sier i vårt partiprogram at arbeidet for atomnedrustning trenger initiativ og retning. Her mener jeg Norge har mer å bidra med enn hva den nåværende regjeringen har gjort.

– I tillegg foregår det nå en rivende teknologisk utvikling innen forsvarsindustrien. Vi får både hel- og halv-autonome våpensystemer. Satt på spissen kan vi få våpen som dreper på egenhånd, uten menneskelig medvirkning. Her bør Norge lede an for å hindre at det internasjonale regelverket kommer helt på etterskudd av den teknologiske utviklingen.