Fra Pride paraden med Kim Friele

Frihetskampen Kim Friele løftet er ikke over

På vei til jobb I dag, så gikk jeg innom Kim Friele sin benk som står plassert ved Nationaltheatret stasjon. For å minne meg selv på at det at jeg gikk med regnbueeffekter godt synlig, ikke alltid har vært en selvfølge. At det har vært en kamp, en protest. Mange ble utstøtt, fengsla, banka og noen ble drept. Bare fordi at de ville at sånne som meg, skulle bli behandla på samme måte som alle andre i samfunnet. Pride har aldri bare vært en fest. Til det er det for mange ting som står igjen. Mange velger å være skjult, fordi de er redde for reaksjonene. Hver eneste Oslo Pride kan vi lese om at en eller flere homoer har blitt banka opp, spytta etter og trakassert på åpen gate. Da jeg stod der, sa jeg høyt og tydelig: Tusen takk!

The first Pride was a riot! Tenk litt på det. Pride kan være utrolig fint, der hvor massene feirer kjærlighet, likeverd, mangfold og retten til å være seg selv. Men Pride kan også være politisk og en protest. Når noen ikke vil at vi skal få være oss selv, eller når noen prøver å drepe oss, bare fordi vi er homo.

Vi må aldri glemme sånne som Kim Friele. Homodronninga Kim brukte mesteparten av livet på å kjempe for at mennesker i Norge skal få elske hvem de vil. Over flere generasjoner var Kim et av Norges modigste mennesker. Mitt og mange andres liv ville vært helt annerledes uten Kim sin innsats.

Frihetskampen Kim løftet er ikke over. For bare to år siden opplevde vi et grusomt terrorangrep mot Pride. En mann som skøyt etter oss, for å drepe oss, bare fordi vi er de vi er. Da mange av oss ble livredde, tok av oss regnbue-effektene og symbolene, og kikka oss over skuldra.

Tenkt litt på det når du synes det blir litt mye Pride. Litt mye styr med all den flagginga.

Vi skylder både henne, og alle andre som har viet livet sitt til likestillingskampen, at det ikke blir en hvilepute at vi lever i «verdens mest likestilte land».

Pride og kampen for å være seg selv er ikke bare glitter, kjærlighet og fest! Det er også kampen for retten til å eksistere fritt uten å bli utsatt for hat, hets, vold og drap.

Frihet kommer ikke av seg selv. Det har den aldri gjort.

Kampen fortsetter!

Jon Reidar Øyan, leder i Homonettverket

Kim Friele, Jon Reidar Øyan og Tone Tellevik Dahl på Kim Friele benken
Ingvild Endestad, Kim Friele og Marit Bjerke på kafe
Merking på Kim Frieles benk