Arbeiderpartiet er på jobb for arbeidsfolks rettigheter.
Arbeiderpartiet jobber for deg. I spørsmål om arbeidsfolks rettigheter er verdivalget helt tydelig. Valget handler om hvilken retning samfunnet vårt skal ta.
Vi tror på sterkere fellesskap, som gir alle like muligheter til å leve forskjellige liv. Derfor trenger Oslo fire nye år med et byråd ledet av Arbeiderpartiet, fordi våre løfter blir virkelighet i arbeidsfolks arbeidsliv og hverdagsliv.
9. september er valget ditt.
Byrådet har sørget for:
· Å ta kampen mot kriminelt arbeidsliv i byggebransjen og helse- og omsorgssektoren ved å innførte Oslomodellen, som sørger for blant annet anstendige lønns- og arbeidsvilkår, flere lærlinger og krav om norsk språk.
· Flere fast ansatte, og sagt nei til flere midlertidige stillinger, som regjeringen åpnet for i arbeidsmiljøloven.
· Stoppet kommersialisering av velferden, fordi skattepengene skal gå tilbake til byens innbyggere.
· Mer innflytelse og faglig frihet til arbeidsfolk fordi vi har skrotet stoppeklokka og startet tillitsreformen i eldreomsorgen, barnehagene og skolene.
· Fått gjennomslag på Stortinget for forbud mot nulltimerskontrakter og en kraftig innstramming i muligheten til innleie fra bemanningsbyråer.
Her er noen av våre viktigste resultater for Oslo kommunes medarbeidere og innbyggere, siden vi fikk velgernes tillit ved valget i 2015:
- Flere ansatte. Vi styrker hjemmetjenesten med 500 årsverk, slik at våre eldre blir tatt godt vare på og at de ansatte får tid til å utføre godt omsorgsarbeid til byens eldre. Nå har vi skrotet stoppeklokka. Det er en vekst i antall ansatte på 25 prosent. I tråd med de demografiske fremskrivningene går antall eldre noe ned de neste årene. Dette gir større mulighet for den enkelte til å utøve faget sitt og ha tid og rom til å følge opp den enkelte eldre bedre.
- Vi har også ansatt 110 flere årsverk på sykehjem, det gjør vi fagmiljøet mer attraktivt og Oslo kommune blir en bedre arbeidsplass.
- Flere hele stillinger. Vi har økt andelen heltidsansatte blant Oslo kommunes faste ansatte. Dette er en ønsket utvikling, både fordi våre ansatte skal ha forutsigbare og trygge arbeidsbetingelser og fordi flere heltidsansatte kan bidra til bedre tjenester for byens innbyggere.
- Eldre skal føle hverdagsmestring. Vi satser på hverdagsmestring, rehabilitering og velferdsteknologisk løsninger i samarbeid mellom bydeler og etater slik at eldre kan mestre egen hverdag og bo trygt hjemme. Vi øker omfanget velferdsteknologi og innfører nye trygghetsskapende produkter i hjemmetjenesten og i langtids sykehjem.
- Alle skal ha mulighet til en aktiv alderdom. Vi tilbyr aktivitetstid til eldre brukere av hjemmetjenesten i alle bydeler, som får en time hver uke som de disponerer fritt sammen med en ansatt i hjemmetjenesten, fordi eldre i Oslo skal være sjef i eget liv og kunne delta på aktiviteter som de selv velger. Vi har styrket hjemmetjenestene i bydelene med 65 nye årsverk og over 400 brukere har til nå fått aktivitetstid.
- Nei til økt midlertidighet. Vi har også sagt nei til endringene i Arbeidsmiljøloven, som kunne ført til økt bruk av midlertidige stillinger. Videre er det nedsatt et prosjekt med deltakelse fra arbeidstakerorganisasjonene med målsetting om å oppnå heltidskultur i Oslo kommune. Det er stor oppmerksomhet på utfordringen og det foregår også en rekke aktiviteter i virksomhetene for å bidra til dette.
- Heltidskultur skal også gjelde vikarer. Byrådet la flere føringer inn i tildelingsbrevene for 2018. Byrådet har sørget for at Sykehjemsetaten planlegger etablering av vikarpool. Det vurderes om vikarpool kan etableres på tvers av bydeler, som del av det sentrale prosjektet for heltidskultur i Oslo kommune det ble enighet om i tariffavtalen 2018.
- Erstattet stoppeklokken med tillit. Eldre lever lenger, og der er bra, men det betyr at omsorgsbehovene er større. Detaljerte vedtak om omsorgsbehov (såkalte stoppeklokkevedtak) er avviklet. Makten til å ta beslutninger om vedtak er flyttet fra vedtakskontor i bydelsadministrasjonen til den enkelte medarbeider og leder i førstelinjen.
- Vi gjennomfører en tillitsreform. Gjennom utprøving av tillitsmodellen i hjemmetjenesten i fire bydeler, med selvstyrte tverrfaglige team er det oppnådd gode resultater for brukere og medarbeidere. Ansatte får brukt sitt faglige skjønn for å gi brukerne en bedre og mer forutsigbar hverdag med utgangspunkt i spørsmålet «hva er viktig for deg?». Før tillitsreformen var det eksempler på eldre som hadde hatt over 10 ulike pleiere innom. Mottakere av hjemmetjenesten møter nå faste medarbeidere de kjenner og de ansatte får fagligheten og fleksibiliteten tilbake. På bakgrunn av våre erfaringer fra dette arbeidet skal det nå legges til grunn for videre utvikling av tjenesten i alle bydeler. Vi vil utarbeide en Oslo-standard for hjemmetjenesten basert på våre erfaringer i samarbeid med bydelene.
- Ansatt flere lærere. Siden 2015 har vi sørget for å ansette 200 flere lærere enn det som kreves ut fra elevtallsveksten, fordelt på 1.-4. trinn på 48 skoler. Vi begynner med å øke lærertettheten i barneskolen og på skolene med det mest krevende utgangspunktet. Målet er at flere elever gjennomfører hele skoleløpet gjennom å styrke laget rundt de yngste.
- Vaktmesteren er tilbake. Den faste skolevaktmesteren i Osloskolen er tilbake, slik at vi både tar vare på våre skolebygg og vi sikrer trygge og gode arbeidsvilkår for de som skal utføre jobben. Det betyr at de over 40 skolevaktmesterne ansatt i Toma Eiendomsdrift, beholder jobben som vaktmestere og har nå Oslo kommune som arbeidsgiver.
- Vi satser på skolehelsetjenesten. Vi har allerede ansatt 70 nye sykehelsepleiere i skolehelsetjenesten, og oppfyller nå Oslos bemanningsnorm på videregående skole og på ungdomstrinnet på bynivå. I år kommer det på plass enda flere, og vi er på vei til å nå målet om at alle barn og unge skal ha tilgang på skolehelsetjeneste når de trenger det.
- Fjernet tidstyver. Høyres daværende skolebyråd, Torger Ødegaard, innførte i 2005 skriftlig vurdering ved alle osloskoler. Elevvurderinger i norsk, matematikk, naturfag, engelsk og sosial kompetanse skulle gis skriftlig som en obligatorisk ordning to ganger i året. Kravet om obligatorisk skriftlig halvårsvurdering av alle elever fra 1. til 7. trinn ble en betydelig tidstyv. Byrådet har derfor fjernet kravet. Styringssignalet er at skolene selv avgjør hvordan elevvurderingen skal skje – skriftlig eller muntlig.
- Styrket den faglige friheten. Byrådet har gjort Oslo-prøvene frivillige, med unntak av prøvene i naturfag. Oslo-prøvene er utformet spesielt for Osloskolen, og kommer i tillegg til statlige kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Det er to Oslo-prøver i naturfag, én på 4. og én på 7. trinn. Disse er fortsatt obligatoriske. Det betyr at grunnskolene kan velge å doppe totalt tre Oslo-prøver; lesing på 6. trinn og digitale ferdigheter på 7. og 10. trinn.
- Vi har innført gratis halvdagsplass i Aktivitetsskolen på 1. trinn på skoler i St. Hanshaugen, Frogner, Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker og Nordstrand. 1.-3. trinn på skoler i Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og Bjerke. 1.-4. trinn på skoler i Grorud, Stovner, Alna og Søndre Nordstrand. Skolestart høsten 2019 har alle Osloskoler gratis AKS til alle 1. klassinger. Et års gratis kjernetid utgjør vel omtrent 22 000 kr i sparte utgifter per barn per år.
- Vi har opphevet «forbudet» mot å bygge kommunale barnehager. Vi har bygget mer enn 2000 flere barnehageplasser i Oslo, og åpner i snitt en ny barnehage i måneden, fordi alle barn over ett år skal ha mulighet til å leke trygt og lære norsk. Vi har også utvidet barnehageopptaket slik at vi nå har to barnehageopptak i året. Det første barnehageopptaket er 1. mars, mens det nye opptaket er 15. august, slik at småbarnsfamilier får mer frihet og fleksibilitet.
- Mer tillit til barnehagepedagogene. Med tillit til barnehagepedagogenes kompetanse får de selv avgjøre hvilke barn som bør språkkartlegges når, og hvilket verktøy som er best egnet, og derfor har vi fjernet obligatorisk språkkartlegging av alle barn over to år.
- Styrket kulturskolen. Vi har opprettet 500 flere kulturskoleplasser fra høsten 2018, som er godt nytt for lærere i kulturskolen.
- Løftet yrkesfagene. Trenden er snudd, og nå øker antall elever som søker yrkesfag igjen etter mange år med stagnasjon i søkertall til Osloskolens yrkesfaglige utdanninger. Vi har prioritert bedre utstyr og verktøy til yrkesfagene og innført en læreplassgaranti for bygg og anleggsteknikk, helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag, service og samferdsel og bilfaget.
- Nå er det mulig for elever på studieforberedende å bytte til yrkesfag uten å tape tid, som betyr mer motiverte elever i klasserommet.
- Arbeidslivets skolesekk etableres som parallell til Den kulturelle skolesekken for å gi lærerne mulighet til å introdusere arbeidslivet tidligere for elevene.
- Kompetansekravet til rådgivere dobles for å gjøre de tryggere i sin rådgivning.
- Yrkesfag introduseres allerede i barneskolen, aktivitetsskolen og sommerskolen. Nå etableres Arbeidslivets skolesekk som parallell til Den kulturelle skolesekken for å gi elevene et tidlig møte med arbeidslivet.
- Satser på kommunale barnehager. Byrådet opphevet forbud mot å bygge kommunale barnehager. Allerede i desember 2015 fikk det rødgrønne byrådet vedtatt å oppheve forbudet, for å sette fart på barnehageutbyggingen. I 2019 åpner barnehageplass nr. 3000 bygget i denne bystyreperioden, slik at alle barn har et godt tilbud og at foreldrene kan komme seg på jobb.
- Ansatt flere helsesykepleiere. Sørget for å øke antallet helsesykepleiere i skolehelsetjenesten med totalt 86 årsverk i vår periode. Det betyr at skolehelsetjenesten og tilgjengelighet på Osloskolene er adskillig styrket siden 2015, og at det ved mange av de større skolene er en åpen og tilgjengelig skolehelsetjeneste hver dag. I flere bydeler har alle skoler åpen skolehelsetjeneste hver dag. Vi oppfyller nå bystyrets bemanningsnorm.
- Innført Oslomodellen, gullstandarden for et ryddig arbeidsliv. Vi bruker innkjøpsmakten vår til å stille stenge krav i bygg og anleggsbransjene og helse og omsorgssektoren om å:
- Bruke av fast ansatt som hovedregel.
- Krav om tarifflønn.
- Lønn mellom oppdrag
- Minst 10 % lærlinger på områder med behov for lærlinger.
- Forbud mot kontant utbetaling for å motvirke svart økonomi.
- Maks to ledd av underleverandører.
- Norsk språk for nøkkelpersoner.
- Krav om HMS-kort fra første dag.
- System for elektronisk mannskapsoppfølging/HMSREG
- Rett til innsyn i alle leverandørens forhold som har betydning for oppfyllelse av kontrakten.
- Hittil har kommunen inngått kontrakter på over 400 prosjekter med Oslomodellens strengere krav, og krever at Oslomodellen blir nasjonal standard.
- Hittil har kommunen inngått kontrakter på over 400 prosjekter med Oslomodellens strengere krav, og krever at Oslomodellen blir nasjonal standard.
- Nå gjelder også Oslomodellen utvides i helse- og omsorgssektoren i Oslo kommune også. Oslomodellen i helse- og omsorgssektoren sier at alle leverandører som jobber på kontrakt for Oslo kommune i alle nyansettelser skal vurdere å rekruttere fra NAV.
Oslomodellen
Vi har innført Oslomodellen, gullstandarden for et ryddig arbeidsliv. Vi bruker innkjøpsmakten vår til å stille stenge krav i bygg og anleggsbransjene og helse og omsorgssektoren om å:
- Bruke av fast ansatt som hovedregel
- Krav om tarifflønn.
- Lønn mellom oppdrag
- Minst 10 % lærlinger på områder med behov for lærlinger.
- Forbud mot kontant utbetaling for å motvirke svart økonomi.
- Maks to ledd av underleverandører.Norsk språk for nøkkelpersoner
- Krav om HMS-kort fra første dag
- System for elektronisk mannskapsoppfølging/HMSREG.
- Rett til innsyn i alle leverandørens forhold som har betydning for oppfyllelse av kontrakten.
Hittil har kommunen inngått kontrakter på over 400 prosjekter med Oslomodellens strengere krav, og krever at Oslomodellen blir nasjonal standard.
Nå gjelder også Oslomodellen utvides i helse- og omsorgssektoren i Oslo kommune også. Oslomodellen i helse- og omsorgssektoren sier at alle leverandører som jobber på kontrakt for Oslo kommune i alle nyansettelser skal vurdere å rekruttere fra NAV.
- Innført krav til like vilkår i private barnehager. Private barnehager er omfattet av et nasjonalt regelverk som også Oslo kommune må forholde seg til. Kommunen har innenfor dagens regelverk ikke mulighet til å innføre sterkere utbyttebegrensninger enn det som følger av barnehageloven. Men byrådet har som en av de aller første kommunene i Norge innført økonomisk tilsyn for å kontrollere om private barnehager etterlever reglene om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i barnehageloven.
- Vi stiller strenge krav til at private barnehagers medarbeidere må ha tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som ansatte i de kommunale barnehagene og krever at offentlige midler og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Siden dette arbeidet ble initiert våren 2016, er det hittil ført 15 tilsyn og fattet vedtak om tilbakebetaling av totalt 4,5 mill. i kommunalt tilskudd.
- Barnehagens medarbeidere må ha tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som ansatte i de kommunale barnehagene.
- Barnehagen må på daglig basis ha samme voksentetthet per antall barn som i de kommunale barnehagene.
- Innenfor rammen av barnehagelovens § 14 a første ledd skal offentlige midler og foreldrebetaling komme barna i barnehagen til gode.
- Barnehagen må som et minimum følge Oslo kommunes kvalitetsstandarder, inkludert fremtidige standarder, eller ha tilsvarende eller bedre kvalitetssikringsverktøy.
- Barnehagens medarbeidere må delta på respektiv bydels relevante kompetansetiltak for barnehagesektoren.
- Barnehagen må delta i den årlige nasjonale foreldreundersøkelsen.
- Sikret arvesølvet. Styrket det offentlige eierskapet og har gjort Oslo til en kraftkommune igjen. Vi har gjennomført Norgeshistoriens største krafttransaksjon Hafslund-transaksjonen, en avtale som gir fellesskapet kontroll og eierskap over kraftproduksjon og strømdettet. Vi har tatt tilbake arvesølvet som skal sikre stabile inntekter til gode velferdstjenester i Oslo kommune.
- Innført økonomisk tilsyn. Innført som en av de første kommunene i Norge økonomisk tilsyn i private kommersielle barnehager, fordi skattepengene skal gå fellesskapet, ikke privat profitt.
- Styrket Sporveien. Sørget for et sterkere Sporveien, ved å gjøre det motsatte av det regjeringa gjør med NSB. Nå er selskapet på verdenstoppen i effektivitet. Sporveien i Oslo la om fra flere små til ett selskap som drives i kommunal regi. Det har gjort dem til et av de billigste og mest effektive transportselskapene i verden.
- Tatt renovasjon tilbake. Oslo har tatt tilbake renovasjon i kommunal regi. Under det forrige H/FrP-byrådet ble det inngått en kontrakt om avfallsinnhenting i hele Oslo med selskapet Veireno. Da selskapet gikk konkurs sørget det rødgrønne byrådet for at Oslo kommune gjennomførte en virksomhetsoverdragelse fra Veireno. Byrådet tok tilbake renovasjon i kommunal regi etter kontrakten som ble inngått under forrige byråd viste seg uholdbar. Oslo kommune har tatt over ansvaret for om lag 170 ansatte og de driftsmidlene som er nødvendig for å samle inn avfall i Oslo. Renovasjonsetaten utfører i dag disse oppgavene.
- Gjennomført lukkede anbudsrunder. Tatt initiativ til anbudsrunder som kun er forbeholdt ideelle tilbydere på barnevernsinstitusjoner. NHO Service tapte i retten da de forsøkte å stanse en anbudsrunde i Oslo kommune for kun ideelle aktører innen barnevern. Plasser i familiesentra og plasser i familiehjem er utelukkende forbeholdt ideelle aktører, og rammeavtale ble inngått høsten 2018.
- Sier nei til søndagsåpne og helligdagsåpne butikker.
- Stoppet bruken av Offentlig-privat samarbeid (OPS) i rehabilitering eller bygging av kommunale bygg, fordi OPS er dyrere og betyr at vi gir fra oss styring og kontroll.
- Oslo Nye Teater slipper kutt. Under forrige byråd fra 2011 til 2015 måtte Oslo Nye Teater redusert staben med 15 prosent. Med sittende byråd har Oslo Nye Teater blitt fremhevet i budsjettet som en fast tilskuddsmottager, og driftsstøtten har økt i perioden. Vi har lagt fram en egen plan for å bedre barnetatertilbudet i byen, der Oslo Nye Teater er en sentral aktør.
- Enklere å komme seg frem og hjem fra jobb. Utvidet kollektivtilbudet på buss, t-bane og trikk med tidligere og senere avganger (4000 flere avganger i uken). Fra 2017 ble driftsdøgnet på samtlige driftsarter utvidet med 30 minutter morgen og kveld, og noe mer på lørdag og søndag morgen. I tillegg har antallet nattavganger med buss økt med 53 % fra 2015 til 2019 (etter ruteendring fra 26.05.2019). Byrådet har altså sørget for en kraftig styrking av kollektivtilbudet i hele byen. Busslinje 3 og 37 kjøres hele natten, og for linje 11 kjøres buss for trikk hele natten, som betyr mye for arbeidsfolk som jobber på ulike tider av døgnet.