Aftenposten med ideologisk skivebom om Hafslund-transaksjonen

Kronikk på trykk i Aftenposten 4. mai

Hafslund-transaksjonen er industrielt riktig for virksomhetene og kommersielt riktig for Oslo kommune. Transaksjonen vil bidra til å videreutvikle virksomhetene i Hafslund til det beste for Oslo kommune, Oslos innbyggere, Fortum og selskapene.

I Aftenpostens leder 28. april fremsettes en rekke påstander om Hafslund-transaksjonen som må kommenteres.

Aftenposten påstår at transaksjonen har en kostnad for skattebetalerne i Oslo kommune, og at byrådet tar stor kommersiell risiko ved å sikre offentlig eierskap i Hafslund Nett og kraftproduksjon.

Det antydes at det hadde vært et bedre valg å ta ut noen av verdiene i Hafslund og bruke dem på tradisjonelle kommunale oppgaver. Dette er et ideologisk, ikke et faglige fundert, standpunkt.

Evigvarende kraftproduksjon

Byrådet mener det er viktig med offentlig eierskap i kraftproduksjon. Det er riktig at lovverket sikrer offentlig kontroll med vannkraft, men denne transaksjonen er lønnsom for skattebetalerne i Oslo kommune.

Oslo kommune: Kjøper tilbake Hafslund og deler opp selskapet

Oslo kommune er allerede 100 prosent eier i vannkraftprodusent E-Co. Ved å legge Hafslund Produksjon inn som datterselskap i E-Co, etablerer vi Norges klart nest største kraftprodusent, og vi strømlinjeformer vårt eierskap innenfor kraftproduksjon.

Det vil sikre vesentlige synergier både på inntektssiden og på kostnadssiden, i tillegg til bedre investeringsplanlegging og innkjøp.

Kraftprisen forventes å øke

Aftenposten mener Oslo kommune tar en stor risiko ved å øke vårt eierskap i evigvarende kraftproduksjon fordi kraftprisene vil være lave i årene fremover. Det bygges ut mye fornybar kraft i Norden frem mot 2020, og det påvirker kraftprisen negativt.

Det Aftenposten ikke skriver, er at markedet forventer økte priser fremover.

Når Sverige faser ut atomkraft og de nye overføringskablene til Europa og Storbritannia kommer i drift rundt 2020, forventes det at kraftmarkedet i Norden kommer i balanse.

I tillegg til de åpenbare fordelene ved å slå sammen kraftproduksjonen, vil økt kraftpris gi enda bedre lønnsomhet. Det vil bidra til årlige utbytter som kommer Oslo borgerne til gode i evig tid. Slik sikrer vi arvesølvet.

Trygg avkastning fremover

Det andre hovedgrepet er at Oslo kommune blir eneeier i Hafslund Nett. Dette er ifølge Aftenposten også svært risikofullt, fordi nettet til Hafslund krever store investeringer i fremtiden.

Les mer om handelen mellom Oslo kommune og finske Fortun: Strømkunder byttes mot elektrisk kraft

Nettvirksomhet er strengt regulert av NVE, og det gir en jevn og trygg avkastning. Dette er bakgrunnen for at pensjonsfond, både norske og utenlandske, ønsker å investere i Hafslund Nett.

Det er jo rart at pensjonsfond ønsker å investere i noe som ifølge Aftenposten er så risikofullt.

Norges mest veldrevne nettselskap

Hafslund Nett er Norges mest veldrevne nettselskap og har de siste årene gjort store investeringer og rustet opp regionalnettet. I de siste fem årene har Hafslund investert ca. en milliard i året i strømnettet.

I den samme perioden har eierne fått god avkastning.

Hafslund Nett er ett av de mest effektive nettselskapene i Norge og vil derfor få høy og stabil avkastning i årene fremover.

I 2016 hadde Hafslund salgsinntekter på drøyt 4,7 milliarder kroner, et driftsresultat på drøyt 1 milliard og en avkastning på kapitalen i Hafslund Nett på hele 9,7 prosent.

De siste fem årene har lønnsomheten i nett økt jevnlig. I 2012 var avkastningen på kapitalen 6 prosent. Dette har økt hvert år frem til 2016, og det viser at dette gir god avkastning.

Penger til fellesskapet

Det Aftenposten kanskje ikke er klar over, er at Oslo kommune også reduserer risikoen som man i dag har i sitt eierskap i Hafslund ASA.

Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen: Strømsjefen Raymond Johansen

Strømsalgsvirksomheten i Hafslund består av kunder i Norge, Sverige, Finland og Spania. Både Hafslund selv og vi mener det vil kreve store ressurser i årene fremover å være en god eier for denne virksomheten. Den er etter vår oppfatning mer risikoutsatt enn Hafslunds øvrige virksomhet.

Denne byttehandelen Oslo kommune gjør med Fortum, bidrar til at transaksjonene kan gjennomføres uten at det går penger ut av bykassen.

Høyresiden ville selge selskapet

Vi må ha med oss Oslo-politikkens historie med Hafslund. Høyresiden har gjort flere forsøk på å selge ut selskapet. I 2004 ville daværende byråd selge hele Hafslund for 5,3 milliarder kroner. Siden den gang har Oslo kommune tatt ut utbytte for 5,5 milliarder kroner.

Hadde Hafslund blitt solgt, ville neppe pengene blitt satt i fond.

Merittlisten til forrige byråd når det gjaldt budsjettoverskridelser, er svært omfattende: Deichmanske hovedbibliotek: 500 millioner kroner, det elektroniske billettsystemet Flexus: 600 millioner, Holmenkollen: 1200 millioner, Altea: 35 millioner, Tøyenbadet: 79 millioner, IKT-reformen: 269 millioner og Frydenberg skole: 400 millioner.

Sannsynligheten for at pengene fra et salg av Hafslund ville blitt brukt til å dekke inn dette, er stor.

Det vi nå gjør, er å sikre et langsiktig offentlig eierskap, samtidig som vi sikrer løpende inntekter som kommer oss og fremtidige generasjoner til gode.

Aftenposten går Høyres ærend

Arbeiderpartiet har alltid vært for at man skal ha et aktivt offentlig eierskap når det er fornuftig og til det beste for innbyggerne. Vi mener at man best sikrer verdiene for fremtidige generasjoner gjennom offentlig eierskap i den evigvarende vannkraftproduksjonen.

Høyre mener dette best ivaretas av private hender. Derfor har Høyre, både i Oslo og nasjonalt, kritisert at vi tar over Hafslund Nett. Men dette er en ideologisk basert kritikk.

Aftenpostens leder blir litt for lik Høyres kritikk av transaksjonen. Den bærer preg av å være ideologisk fundert, ikke faglig. Det kan virke som det er viktigere å ikke like grepet byrådet tar, enn det er å sette seg inn i hvorfor man tar det.