- Arbeiderpartiet må ta en lederrolle i den digitale utviklingen

Som oppspill til debatten ble det holdt paneldebatt med

• Heidi Austlid, X i IKT-Norge
• Hans Christian Gabrielsen, nestleder i LO 
• Hadia Tajik, nestleder og leder for programkomiteen 
• Robert Steen, finansbyråd i Oslo
• Marte Ingul, byrådssekretær (ordstyrer)

Etter debatten ble følgende uttalelse vedtatt:

Digitalisering for alle

Det norske samfunnet er preget av å være en velutviklet velferdsstat, med et velorganisert arbeidsliv og en kompetent og høyt utdannet arbeidsstyrke, med forholdsvis små forskjeller og høy tillitt.  Dette gjør det norske samfunnet og det norske arbeidslivet svært omstillingsdyktig. Samtidig har Norge både en av verdens mest digitalt modne befolkninger, og verdens mest utviklede sosiale tjenester. Det gir oss et viktig fortrinn i møtet med den den omfattende digitale utviklingen vi nå står midt oppe i. Teknologisk innovasjon vil skape økt velferd. Men det er ingen automatikk i at gevinstene fordeles jevnt, heller tvert i mot. Det krever politiske løsninger for å sørge for at det ikke skapes økte forskjeller. Kompetansereform, høy organisasjonsgrad, et omfordelende skattesystem er nøkkelkomponenter for å motvirke økte forskjeller. Arbeiderpartiet har en tradisjon for å ta ansvar når landet skal ledes gjennom store endringsperioder. Vår grunnholdning er at alle skal med. Digitaliseringen omtales som den 4. industrielle revolusjonen og vil ha store konsekvenser for alle deler av samfunnet. Vi mener Arbeiderpartiet må ta en lederrolle når landet skal gjennom denne utviklingen.   

Arbeid og velferd

Det er ikke tilstrekkelig at digitalisering av offentlige tjenester gjøres på bakgrunn av eksisterende strukturer og eksisterende tjenester. Innbyggere, og deres behov må alltid settes i sentrum. 

Mulige utviklingsløp for norsk offentlig forvaltning

Vi har en velutviklet offentlig forvaltning i Norge, men dagens teknologiske utvikling vil utfordre vår velferdsmodell. Offentlige tjenester er ikke skjermet for konkurranse bare fordi tjenestene er lovpålagt. Det er sannsynlig at markedet raskere klarer å tilby digitale tjenester mot betaling som er bedre, mer relevante enn de som leveres av det offentlige. Dette kan føre til en todeling av tjenestene, hvor de som har råd til det, kjøper digitale tjenester i markedet; for eksempel omsorgs- og helsetjenester, utdanningstjenester og transporttjenester som i dag er offentlige. En slik utvikling vil ha negative konsekvenser for tjenesteproduksjonen og helheten i offentlig tjenestetilbudet, fordi de mest ressurssterke brukerne, vil migrere til private løsninger. Forkjemperne for private løsninger vil bruke en slik utvikling til å legitimere mer bruk av private løsninger. En slik utvikling vil svekke skatteviljen til de som kjøper tjenestene. Det offentlige kan komme til å sitte igjen med de mest ressurskrevende brukerne, dem markedet ikke tjener penger på å utvikle digitale løsninger for. Dette vil også kunne bidra til å forsterke fremveksten av et «digitalt utenforskap». Med dette mener vi en andel av befolkningen som ikke klarer å ta i bruk de nye teknologiske løsningene. 

En reell digitalisering av offentlig sektor er en forutsetning for at vi kan opprettholde og øke dagens velferdsnivå i årene som kommer, uten en dramatisk økning av de offentlige utgiftene. Tvert i mot kan digitalisering være med på å redusere offentlige kostnadene. Men vi må utvikle digitale tjenester som reduserer gapet mellom den digitale hverdagen innbyggerne lever i, og de løsningene de opplever i møte med det offentlige. Vi vet at innbyggere ikke forholder seg til sektorgrenser eller kommunegrenser - de er individer med felleskap rundt seg - og de er blant verdens mest digitale. De forventer at man ikke må gi den samme informasjonen flere ganger til ulike kommunale eller offentlige virksomheter. Ingen av landets innbyggere skal være avskåret fra å bruke eller motta offentlige tjenester som følge av at de mangler tilgang til teknologi 

Arbeidsmarkedet 

Digitalisering handler mer om mennesker enn om teknologi. Digitalisering trenger ikke alltid være en erstatning for mennesker, det kan være en forbedring gjennom mennesker. Det er hverken ønskelig eller mulig at alle arbeidstakere i fremtiden er It-ingeniører, men noen jobber vil forsvinne, samtidige som nye jobber vil skapes.  Både i det offentlige og det private må man finne nye måter å jobbe på.   

Å være verdensledende i å utnytte digitaliseringens muligheter / ny teknologi er både avgjørende for å skape nye arbeidsplasser og for å trygge eksisterende arbeidsplasser. Nye arbeidsplasser og vekstnæringer vil i stor grad være teknologi-drevne og norske bedrifter styrker seg i den globale konkurransen ved økt bruk av teknologi. Økt automatisering gjør at trenden ved å flytte produksjon ut til lavkostland kan snus, og mer produksjon flyttes tilbake til Norge. Vi mener det er avgjørende at norsk arbeidsliv kan gå gjennom de endringene vi nå står ovenfor, uten at den norske modellen utvannes. Det må derfor være et mål å legge til rette for en høy organisasjonsgrad også i nye bransjer.  

Skal vi klare dette må vi ruste norske arbeidstakere til å møte denne utviklingen. Vi må engasjere hele utdanningssektoren til å forberede våre barn og unge på jobber og bransjer som kanskje ikke finnes enda, men som den digitale utviklingen vil skape. Norske elever må sikres grunnleggende digitale ferdigheter, «Kidsa» må lære å kode. Samtidig må vi ikke glemme de som allerede er i arbeidsmarkedet. Det må bli mer vanlig, og legges bedre til rette for at alle arbeidstakere lærer mer, flere ganger i løpet av arbeidslivet. Løftet av den digitale kompetansen til norske arbeidstakere må starte nå.   

Skape og dele

 Vår evne til å utnytte ny teknologi til fellesskapet beste avhenger av et organisert arbeidsliv og den norske modellen. Høy organisasjonsgrad, bedriftsdemokrati, faste ansettelser og et godt trepartssamarbeid har gjort norsk arbeidsliv gode på endring. I møte med digitaliseringen må denne modellen styrkes, ikke svekkes.  

Norge har voksende digitale miljøer og Norge har en av verdens mest digitalt modne befolkninger. Selv om det finnes mange gode digitale selskaper i Norge, ser vi imidlertid en klart trend til at digitaliseringen over tid, skjer gjennom store internasjonale selskaper. En av Norges mest vellykkede digitale selskaper Finn.no, som har lyktes å etablere seg over hele verden, utfordres for eksempel nå av Facebook.   

Vi er imidlertid unikt plassert for å ta en ledende rolle i en digitalisert verdensøkonomi. En samhandling med verdens mest avanserte velferdsstat, som etterspør nye digitale tjenester, vil gi gode vekstvilkår for eksport av digitale tjeneste-løsninger fra Norge. Dersom vi ikke styrer digitaliseringen av offentlig sektor, vil vi heller ikke i like stor grad kunne stimulere et eksportrettet digitalt næringsliv i Norge.  

Personopplysninger anses som verdifulle fordi de kan bidra til nyttige tjenester for innbyggerne, men også fordi kommersielle aktører ønsker å bruke opplysningene til formål som markedsføring og sin produktutvikling. Retten til privatliv er slått fast i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Å beskytte innbyggernes privatliv og personopplysninger er en viktig oppgave som Oslo kommune forvalter. I utvikling og tilpasningen av nye tjenester til innbyggerne, må dette ivaretas. Ny personvernforordning trer i kraft i mai 2018 og stiller strenge krav. Oslo kommune skal være et forbilde innenfor offentlig sektor når det gjelder ivaretakelse av innbyggerne og de ansattes privatliv.

Aktiv IKT-politikk

Norge har mange kreative og innovative bedrifter og forskningsmiljøer med digital kompetanse. De kan utvikle og skape smarte digitale løsninger til beste for innbyggerne og det offentlige forutsatt at det offentlige har god bestillerkompetanse Det er få næringer som er like produktivitetsfremmende som IKT. IKT bidrar til innovasjon og utvikling av andre deler norsk næringsliv. Likevel er ikke andelen med høyere utdanning innen IKT i Norge er spesielt høyt i europeisk målestokk. Dette gjør at norske arbeidsplasser kan tape terreng. Vi bør stimulereforskning og innovasjon innen IKT som vil legge grunnlaget for framtidas næringsliv.

Testlab Oslo

Oslo Arbeiderparti mener et viktig prinsipp i digitaliseringen av offentlige tjenester er at innbyggernes behov er utgangspunktet for alle nye digitale tjenester, ikke forvaltningens ønske om å digitalisere egne tjenester.   

Oslo Arbeiderparti mener det er avgjørende at det skjer en reell digitalisering av offentlig sektor. Det er imidlertid ikke realistisk at hele offentlig sektor samtidig skal gå gjennom en stor reform. All erfaring fra store organisasjoner som digitaliseres tilsier at enkelte enheter må få lov til å løpe foran og virkeliggjøre løsninger som senere kan brukes av alle andre. Det er i kommunene folk bor, og det er det de får de fleste av sine behov betjent. Storbyene og særlig Oslo kommune som helhetlig tjenesteleverandør til en stor del av landet befolkningen, har gode forutsetninger for å ta denne rollen.

Oslo Arbeiderparti mener

• storbyene, særlig Oslo, skal gå foran og virkeliggjøre utviklingen av digitale tjenesteløsinger i samarbeid med norsk digital industri og utdanningsinstitusjoner som deretter fritt skal kunne brukes av alle andre norske kommuner og andre forvaltningsorgan. 
• storbyene må utvikles som «smarte byer» der man kombinerer teknologi og digitale tjenester som kan bedre livskvalitet og miljø. Disse prinsippene skal tas i bruk innen både bygg, energi og transport.
• Styrke den nasjonale IKT-kompetansen gjennom å tilrettelegge for forsknings- og innovasjonsmiljøer i Oslo regionen og styrke koding i skolen ytterligere.
• Sørge for en aktiv eierskapspolitikk som utvikler og ivaretar norsk IKT kompetanse.
• det offentlige som en kompetent og kravstor bestiller av digitale tjenester, må ha som målsetning at de i tillegg til å lage gode tjenester skal stimulere til vekst i digitale eksportrettede utviklingsmiljøer i Norge
• vi trenger en kompetansereform som legger til grunn at alle arbeidstakere må lære seg nye ferdigheter gjennom hele arbeidslivet.  For at denne reformen skal lykkes er det avgjørende at alle partene i arbeidslivet må bidrar. 
• Oslos offentlige transportsystem skal utnytte digital teknologi så bra at folk i Oslo velger bort bilen
• det offentlig skal kreve gode digitale løsninger som en del av offentlige anbud.
• det må sikres reell etterlevelse av viktige personvernprinsipper som eksempelvis sletting, innsyn og samtykke
• forbrukerens mulighet til å ta informerte valg om sitt personvern må styrkes
• oppfølging av EUs personvernforordning må sikres
• Norge skal ha et proaktivt regelverk som legger til rette for at det kan testes ute nye teknologiske løsninger innenfor rammene av et sterkt personvernregelverk.
• Det digitale samfunns skyggeside er økt risiko for cyberkriminalitet og digitale angrep både på enkeltpersoner, i næringsliv og på kritiske offentlige samfunnsfunksjoner. Norske myndigheter må ta det digitale trusselbildet på større alvor, og satse på digital sikkerhetskultur- og kompetanse både hos næringsliv, i skolen og i offentlig sektor.
• Oslo skal være en åpen by som vil legge til rette for at alle mennesker i alle livsfaser kan delta og høre hjemme i det digitale samfunn
• Oslo skal ha som ambisjon om å gjøre sine museer digitalt døgnåpne
• Oslos helsetjenester skal i økende grad digitaliseres, slik at folk i byen får best mulig behandling og tilgang til teknologiske fremskritt innenfor helsevesenet